Skip to main content

KORT TARM-SYNDROM

Kort tarm-syndrom oppstår når en pasient gjennom en eller flere kirurgiske inngrep fjerner så store deler av tarmen at det er mindre enn 200 cm tynntarm igjen. På engelsk kalles tilstanden «short bowel syndrom»(SBS)

Kort tarm-syndrom oppstår når en pasient gjennom en eller flere kirurgiske inngrep fjerner så store deler av tarmen at det er mindre enn 200 cm tynntarm igjen. På engelsk kalles tilstanden «short bowel syndrom», forkortes SBS[1].

 

 

Hvilke symptomer SBS fører til, er avhengig av flere faktorer, bl.a [2].
 

  • lengde og tilstand av tarmen
  • hvilke deler av tynntarmen og/eller tykktarm som er igjen
  • hvorvidt ileocøkalklaffen fortsatt er til stedez
  • tilpasningsevne (adaptasjon) hos gjenværende tarm

 

Tilstedeværelsen av kliniske trekk ved SBS, til tross for en gjenværende tynntarmlengde >200 cm, er definert "funksjonell SBS" [1].
 

Kort tarm-syndrom er den hyppigste årsaken til tarmsvikt, og tarmsvikt er definert som reduksjon av tarmfunksjonen under det minimum som er nødvendig for absorpsjon av makronæringsstoffer og/eller vann og elektrolytter, slik at intravenøst tilskudd er nødvendig for å opprettholde helse og/eller vekst [1].

Dette betyr at man ikke bare kan spise og drikke for å opprettholde god ernæringsstatus, men at man må ha tilskudd av næring/ væske via en slange direkte i blodåren. Dette kalles også parenteral support/støtte. (parenteral ernæring og/eller intravenøs væske).

 

Hva er parenteral ernæring, hvorfor kan det være nødvendig, og hvordan lever du et godt liv med en slik uønsket følgesvenn? Hvis du er på et tidspunkt i sykdommen hvor du trenger parenteral ernæring, vil de fleste ha mange spørsmål og bekymringer. Heldigvis finnes det hjelp å få, og vi har samlet kunnskap og gode råd til deg som lever med – eller skal i gang med – parenteral ernæring.
 

Parenteral ernæring betyr «næring utenfor tarmen». Det brukes til å behandle underernæring og vekttap som kan oppstå i forbindelse med enkelte sykdommer som korttarm- syndrom.
 

Parenteral ernæring tilfører kroppen de samme livsviktige næringsstoffene, i form av proteiner, karbohydrater, vitaminer og sporstoffer, som kommer fra vanlig mat som tas inn gjennom munnen [3].

 

Når er parenteral ernæring nødvendig?
Parenteral ernæring kan være nødvendig for en rekke sykdommer – for eksempel korttarmsyndrom eller andre typer tarmsvikt, hvor kroppen ikke kan ta opp tilstrekkelig næring via mage-tarmkanalen. Dette kan enten være fordi tarmen din er for kort eller fordi den ikke fungerer som den skal.
 

Med parenteral ernæring tilfører du næringsstoffer og vitaminer uten å gå gjennom tarmen og i stedet direkte inn i blodet via et lite kateter. Væsken kommer altså inn i kroppen uten først å måtte passere gjennom munnen, spiserøret og tarmsystemet.
 

Hvordan og hvor lenge bør du vanligvis ha parenteral ernæring?
Behandlingsforløpet ditt starter alltid på et sykehus, hvor legen legger kateteret for parenteral ernæring. Kateteret kan plasseres flere forskjellige steder på kroppen, avhengig av hvor lenge du skal være i behandling. Alle mennesker er forskjellige, og hvor lang infusjonstid man trenger vil variere fra person til person.
 

Varigheten avhenger både av sykdommen din, mengden væske som skilles ut i avføringen, men også av hvor mye næring tarmen din klarer å absorbere selv.

 

Parenteral ernæring kan gis hjemme (HPN)
Det tar mellom 10 og 14 timer i døgnet for kroppen å akseptere ernæringen, avhengig av hvor mye man trenger å tilføre hver gang, så det kan ha en stor innvirkning i hverdagen å være avhengig av parenteral ernæring dersom det betyr mange og lange besøk på en sykehusavdeling.
 

Derfor velger mange å gjennomføre behandlingen hjemme. Det kan være spesielt nyttig å få behandlingen om natten, da det både gir mer privatliv mens ernæringen gis, men også større frihet på dagtid.
 

Det er også mulig å motta parenteral ernæring via en liten pose festet til en bærbar ryggsekk. På den måten kan du bevege deg fritt rundt og ta deg av dine daglige gjøremål, samtidig som du får i deg nødvendig næring.
 

Når du velger å ha behandlingen hjemme, velger noen å få hjelp fra hjemmesykepleien, mens andre får hjelp av pårørende som er opplært til å hjelpe til med daglig behandling.
 

Selve ernæringen og midlene du trenger vil bli gitt til deg på sykehuset.  

 

Målet med behandling av kort tarm-syndrom [3]
Når du har kort tarm- syndrom vil du ofte lide av diaré og store mengder avføring. Mange opplever også magesmerter, redusert energinivå og en tendens til oppblåsthet. Det kan være svært inngripende i hverdagen, og derfor er målet med behandlingen alltid å:

  • Optimaliser helsen din slik at du ikke har magesmerter.
  • Oppnå et normalt avføringsmønster.
  • Unngå underernæring og vekttap.
  • Reduser behovet for parenteral ernæring slik at du kan få størst mulig frihet i livet ditt.

 

Behandlingen av korttarmssyndrom er alltid individuelt tilpasset din ernæringsstatus og den underliggende sykdommen. Behandlingen kan imidlertid justeres over tid ettersom ernæringsbehovet endres, akkurat som tarmens evne til å absorbere næringsstoffer spiller en avgjørende rolle for behandlingsmulighetene. Følgende alternativer finnes for behandling av korttarmsyndrom [1]:

 

  • Legemidler mot diaré
  • Kostholdsveiledning
  • Sondeernæring
  • Parenteral ernæring
  • Behandling med tarmhormoner
  • Tynntarmstransplantasjon

 

 

Legemidler mot diaré

Korttarmssyndrom behandles ofte med midler mot diaré. De har en stoppende effekt som hindrer for mange bevegelser i tarmen. På denne måten kan maten oppholde seg lenger i fordøyelsessystemet før deler av den ender opp som avføring. Samtidig absorberer tarmen mer vann, noe som gir avføringen en fastere konsistens. (Fjerne?: Dessverre er disse anti-diarémidlene bare delvis effektive og må brukes med forsiktighet. Derfor kan det være nødvendig å supplere eller erstatte denne behandlingen med en annen form).

 

Kostholdsveiledning
Har du korttarm, er kosthold en viktig del av SBS-behandlingen. Selv om parenteral behandling kan redde liv, så krever den bruk av sentrale venekateter, og dette er forbundet med komplikasjoner som kateterinfeksjon og blodpropp. 
 

Det er ønskelig at pasienter med SBS har en tett dialog meden klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som også er ekspert på SBS. Pasientene trenger langtidsoppfølging fra KEF som kan gi råd om kosthold, valg av mat og drikke, og påser at pasienten ikke blir underernært.
 

I den forbindelse kan det være nyttig å lage en ernæringsterapiplan i samarbeid med en ernæringsfysiolog som kan bidra til at du får i deg tilstrekkelige mengder av de essensielle næringsstoffene i form av proteiner, karbohydrater, vitaminer og sporstoffer. I noen tilfeller kan det være nyttig å supplere med energi- og proteinrik drikke mellom måltidene.

 

Behandling med sondeernæring (enteral ernæring) Mest brukt hos barn.
Selv om tynntarmen fungerer som den skal, vil mange oppleve at matlysten er dårlig. For å unngå underernæring kan sondeernæring derfor være en god løsning. Sondemating gis ofte gjennom en liten plastslange i nesen som fører direkte ned til magesekken. På denne måten sikrer du at du får i deg alle de livsviktige næringsstoffene og i riktige mengder.

 

Behandling med parenteral ernæring

Parenteral ernæring betyr 'ernæring utenfor tarmen', og det er den behandlingsformen som brukes i de fleste tilfeller av korttarmssyndrom
Dette kan enten skyldes at tarmen er for kort eller at den ikke fungerer som den skal. Ved parenteral ernæring tilføres næringsstoffer og vitaminer utenfor tarmen og i stedet inn i blodet via et lite kateter. Det betyr at væsken kommer direkte inn i kroppen uten først å måtte passere gjennom munnen, spiserøret og tarmsystemet. Les mer om parenteral ernæring her.

 

Behandling med tarmhormoner
Det finnes en behandling med tarmhormoner som stimulerer veksten av tarmen og derved forbedrer opptaket av næringsstoffer fra den resterende delen av tarmen.

Shit happens med IBD-IDA

E78 Kort tarm-syndrom. Hva er det, Bjørn Moum?

 

• fredag 30. juni 2023

 

I den episoden er Bjørn Moum gjest for å gi oss en god innføring i hva kort tarm-syndrom er, hvordan det er å leve med, hvordan det behandles, hvordan fremtidsutsiktene til disse pasientene er og mye, mye mer.  

Takk til Bjørn Moum som forklarer ting på en unik, forståelig og god måte.  

God lytt.

Shit happens med IBD-IDA

E79 Et liv med kort tarm-syndrom.

 

• fredag 14. juli 2023

 

Denne episoden er på en måte oppfølging av episode 78 der Bjørn Moum ga oss en innføring av hva kort tarm syndrom er og hvordan den behandles.  I denne episoden er Hanne gjest.  Hun har en gripende historie og en inspirerende væremåte jeg gleder meg til å dele med deg.  Det er viktig å huske at dette er Hannes personlige historie, ingen historie er lik og alle er like viktige å formidle.  

 

 

 

 

 

C-ANPROM/NO/REV/0007- juni 2024

Referanser

  • 1.

    ^ Loris Pironi, Cristina Cuerda, Palle Bekker Jeppesen et al: ESPEN guideline on chronic intestinal failure in adults e Update 2023. Clinical Nutrition 42 (2023) 1940 e2021

  • 2.

    ^ Bering J, DiBase JK: Short Bowel Syndrome in Adults Am J Gastroenterol 2022;117:876-883.

  • 3.

    ^ Jeppesen PB. The non-surgical treatment of adult patients with short bowel syndrome. Expert Opinion Prphan Drugs 2013; 1:527-38